Jämthund

Jämthunden er kompakt, kraftig og stram å se til. Kroppen en muskuløs, brystkassen dyp og lendepartiet kraftig. Buklinjen er svakt opptrukket. Halsen er sterk og lang, uten løshud. Lemmene er muskuløse og benbygningen kraftig. Labbene er sterke, kompakte og en aning ovale i formen. Hodet er kileformet langt, tørt og relativt bredt med tydelig markert stopp, rett snuteparti og tørre lepper. Halen er høyt ansatt og middels lang, tykk og kraftig. Den bæres ringlet over ryggen.

Pelsen er lang og stiv med sorte tupper. Kort og slett på hodet og framsiden av beina. Lengre rundt halsen, på brysten, halen og baksiden av beina. Underullen er lys (helst hvit), kort og myk. Fagen er fra lys til mørk grå. Det er typisk for rasen å ha lys grå eller kremhvit farging på snutepartiet, kinnene og halsen.

Hannhundene blir ca. 57–65 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 30–35 kg. Tispene blir ca. 52–60 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 25–30 kg.

Jämthunden er en utpreget brukshund. Den har først og fremst vært benyttet til jakt på elg og bjørn, men den egner seg også til jakt på grevling, mårdyr og annet småvilt. Både som løshund og bandhund. Den beveger seg med å sette labbene inn til midtlinjen, noe som er svært energibesparende i snø. Jämthunden er dessuten en meget habil og utholdende trekkhund og en god og stødig kløvhund. Den har også egenskaper som vakthund. Det vennlige og varsomme vesenet gjør den dessuten til en god familiehund.

Jämthunden er en meget modig og dristig hund med et stabilt og rolig vesen. Den regnes som vennlig og varsom omkring barn, noe som også gjør den til en velegnet familiehund for en familie som er glad i å ferdes mye ute i skog og mark. Den kan være dominant ovenfor andre hunder og den trenger rikelig med mosjon for å trives.

Pelsen trenger daglig vedlikehold. Rasen regnes som frisk og har få arvelige sykdommer , men i hjemlandet Sverige er det oppdaget noen tilfeller av epilepsi. Dette kan ha med innavl å gjøre.