Beskrivelse
Hvis eleganse er en britisk egenskap må det gjelde denne setteren. De er vakre å se på, er atletiske og så er de så glade og lekne hunder.
Engelske jegere ville ha fuglehund og følgesvenn så for ca.300 år siden, kombinerte de ulike spanielrasene og de utviklet en hund som tar stand under jakt. Det elegante utseende er laget for jakt, den lange halsen og den dynete pelsen er de tydeligste kjennetegnene. Pelsfargen kalles belton, etter byen Belton i England. Valpene fødes hvite så får de fargeflekker etterhvert. De klarer seg i ulike omgivelser bare de får nok mosjon. Den lange pelsen må børstes hver andre dag. Selv om de er blant de snilleste setterne har de jakt i blodet og de kan være sta. De trenger noen som kan få ut de beste sidene demes. De er følsomme og de liker ikke å være alene, de vil være sammen med mennesker. De er noen flotte familiehunder, men kan være redd for livlige barn. De er avlet for å jobbe sammen med mennesker og de er en god følgesvenn. Noen kan være litt sjenerte men de er som sagt flotte familiehunder som forsøker å gjøre alle til lags, så de fungerer best i familier som forstår følsomheten deres.
Flere beskrivelser av Engelsk Setter
Erfaringer og beskrivelser kan utfylle hovedteksten. Alle bidrag er kontrollert før publisering.
Les tilleggsbeskrivelsen Bidrag fra Rasehund.no
Engelsk Setter er en hunderase som oppsto i England på 1800-tallet. Denne rasen er en av de eldste setter-rasene og er kjent for sitt vakre utseende og sin allsidighet som jakthund.
Engelsk Setter er en stor og muskuløs hund med en lang og elegant pels som vanligvis er hvit med sorte eller leverfargede flekker. Rasen har en lang og tynn snute, store, hengende ører og et intelligent og vennlig ansikt.
Som jakthund er Engelsk Setter spesielt godt egnet til å finne fugl og annet vilt i terrenget. Rasen har en sterk luktesans og en naturlig evne til å følge spor. I tillegg er Engelsk Setter kjent for å være en utmerket svømmer, og den trives godt i vann.
Engelsk Setter er en lojal og kjærlig familiehund som trives best i et hjem der den får mye oppmerksomhet og mosjon. Rasen er generelt snill og rolig, men trenger likevel en del trening og stimulering for å holde seg i form både fysisk og mentalt.
Til tross for sin allsidighet og intelligens, er Engelsk Setter ikke en hunderase som egner seg for alle. Denne rasen krever mye oppmerksomhet og trening, og er derfor best egnet for erfarne hundeeiere som har tid og ressurser til å ta vare på den på en god måte.
Rasens historie
Engelsk setter er den eldste av setterene, og noen mener den fantes alt på 1500-tallet. I 1576 skrev Johannes Caius om en spesielt langbent hund som ble benyttet til å jakte rapphøns i boka si om «English Dogges». Denne hunden tok stand og markerte fuglens posisjon, i motsetning til mer kortbente spaniels som snarere jaget fuglen inn i nett. Dette er trolig den første beskrivelsen man har av en setterlignende hund, men det er lite trolig at den kan kalles engelsk setter. Det er mer trolig atdenne rasen først oppsto noe senere, kanskje omkring år 1700.
Opprinnelig ble det brukt til nettjakt på fugl. Den gikk lenge under navnet laverack setter, oppkalt etter Edward Laverack (trolig 1800-1877, men kildene varierer noe) som gjennom innavl og kryssavl (trolig med spansk pointer og diverse spaniels) forbedret rasen under en 50-års periode på 1800-tallet. Den første utstillingen med engelsk setter ble holdt ved Newcastle i 1859. Den nye typen ble akseptert av The Kennel Club i 1873. Som sådan ble rasen eksportert til Frankrike i 1879, og den første raseklubben ble etablert i 1891.
Engelskmenn skiller mellom vanlig engelsk setter (også kalt laverack setter) og såkalt working setter (også kalt llewellin setter). Llewellin setter er en slags arbeidshund, formet av Richard Purcell Llewellin (1840-1925) med basis i førstnevnte type.
