Cocker Spaniel

Rasen passer både i byen og på landet. En cocker spaniel krever jevnlig mosjon og andre typer for aktivisering. Man skal aldri glemme at dette er en jakthund. Den lille størrelsen og pelsen til tross, har mange individer sine opprinnelige instinkter som støtende og apporterende fuglehund i behold. Det ligger derfor til rette for å få en trivelig og velfungerende hund, men det forutsettes at man behandler cockeren som hund og ikke en sofagris: Gjennom årenes løp har rasen fått mer og mer pels, noe som er fremelsket fra et utstillings synspunkt, og som ikke bare har gagnet rasen. Det stilles derfor store krav for å holde en cocker i topp pelskondisjon. Hundens velvære er alltid det viktigste, slik at en familiehund godt kan klippes i en kortere frisyre, ettersom det da blir lettere å holde pelsen ren og flokefri.

Cockeren er en relativt liten hund som skal være samlet og kompakt og temmelig opp på benene i forhold til ryggens lengde. Det vil si at kroppen skal være nesten kvadratisk å få de rette proporsjoner. Til tross for dette skal den ikke være preget av ekstreme detaljer, slik fetteren, den amerikanske cockeren gjerne har. Den skal ha lett avrundet kryss, i motsetning til amerikaneren, og halen skal bæres lavt, aldri høyere enn rygglinjen. Halen skal i aktivitet være konstant i bevegelse, logrende. Et velkjent karakteristikum for rasen, som dessverre noen ganger er fraværende. Mankehøyden er rundt 40 cm. Benstammen skal i forhold til hundens lille størrelse være relativt kraftig med runde, tykke og katetaktige poter. Helheten skal utstråle styrke og utholdenhet.

Det er en langhåret rase i det den har faner på buken, brystet og baksiden av benene og på ørene. Resten av kroppen er nokså korthåret med glatt inntilliggende pels. Cockeren av i dag er i mange tilfeller svært rikt pelset, ofte også på forsiden av lemmene. Kanskje i neste laget vil mange mene med hensyn til jobben det kan krever å holde den i orden, og også med tanke på turer i skog og mark. Dersom hunden ikke skal på utstilling, kan man imidlertid anlegge en mer sporty frisyre, som gjør pelsen mye lettere å holde fin og flokefri i det daglige.

Alle pelsfarger er tillatt, men ensfargede hunder skal ikke ha hvite tegninger, men man godtar en hvit flekk i brystet. Blant de flerfargede kan man også ha det vi kaller roan tegninger, eller kanskje vi på norsk kan si meleret. Da er hvert hårstrå mønstret med hvitt og en annen farge, vanligst blå (egentlig svart), lever eller oransje.

Cockerens hode og uttrykk er egenartet. Hvis man kan tenke seg en kombinasjon av et oppvakt uttrykk kombinert med litt bedende blikk og hengivenhet, så kan det være følelsen man sitter igjen med når man ser rett inni cockeren ansikt.

Nokså store, men aldri utstående, mørke øyne, lavt ansatte, relativt lange ører og nokså langt hode med velutfylt snuteparti.