Drivende hunder er en gruppe jakthunder som er særskilt godt utrustet for å spore vilt.
De har mindre kontakt med jegeren under jakten enn støtende hunder og fuglehunder har, og kan i visse tilfeller slå ut på lange drev når de sporer eller har los.
Overvær er bare viktig når hunden kan etablere synskontakt med viltet.
Drivende hunder kan også videre inndelses i flere undergrupper, blant annet som drivende hihunder og hetsende hunder.
FCI-systemet rangerer drivende hunder under gruppe 6. Når hunden finner et interessant spor og begynner å nærme seg viltet, som gjerne ligger og trykker i nærheten, begynner den gjerne å småbjeffe (støte på fot). Kommer hunden nær nok, vil viltet ta til flukten. Dersom hunden ser viltet når dette skjer, setter den gjerne i et høyt vræl (beskrik) og renner etter. Viltet vil som regel alltid klare å komme ut av synsranden for hunden, som tar opp forfølgelsen via sine sporegenskaper, hele tiden halsende. Dette kalles å ha los, idet hunden tilkjennegir hvor den er slik at jegeren kan følge med/etter. De mest energiske hundene kan holde en slik jakt gående i flere dager.
Blodhunden regnes å være drivende hunders stamfar.