Beskrivelse
"Beardies" forveksles ofte med old english sheepdog, forskjellen er at colliene har hale og det har ikke old english sheepdog. Den er en skotsk gjeterhund som stammer fra europeiske gjeterhunder. Bearded collien har utrykksfulle øyne, hvis farge ofte matcher pelsen. De fødes mørke og blir lysere med alderen. Nyansen kan endres gjennom livet, men grunnfargen er den samme.
Vend dem gjerne til pelsstell fra de er valper. De må bades ca. hver 6-8 uke og børstes daglig.
De er veldig viljesterke, så begynn treningen tidlig og ikke gi deg. De trenger å stimuleres, så gi dem noen oppgaver. Hvis de ikke får det, finner de ofte på noe selv og det blir antageligvis ikke noe du liker. De har en tendens til å sprette, så de burde blitt kalt bearded spretten collie. De er fine familiehunder, men kan være voldsomme og bør overvåkes rundt små barn.
Flere beskrivelser av Bearded Collie
Erfaringer og beskrivelser kan utfylle hovedteksten. Alle bidrag er kontrollert før publisering.
Les tilleggsbeskrivelsen Bidrag fra Rasehund.no
Bearded Collie er en mellomstor, langhåret rasehund som stammer fra Skottland. Den har en karakteristisk skjeggpryd og er kjent for sitt vennlige og livlige vesen.
Hannhunder blir vanligvis mellom 53-56 cm i høyden og veier omtrent 18-27 kg, mens tisper er litt mindre med en høyde på 51-53 cm og en vekt på 18-25 kg. Pelsen er lang og tett, og kan være i forskjellige farger som svart, blå, brunt eller grått, ofte med hvite eller lyse tegninger.
Bearded Collie er en aktiv hund og elsker å være ute. Den krever mye mosjon og stimulering, så den passer best for eiere som er villige til å gi den mye oppmerksomhet og aktivitet. De er også kjent for å være intelligente og lærevillige, så de kan være flotte hunder å trene.
Som en typisk hyrdehund er Bearded Collie også veldig sosial og trives godt i familiemiljøer. De er vanligvis veldig hengivne mot sine eiere, men kan være reservert ovenfor fremmede.
Alt i alt er Bearded Collie en flott hund for aktive og kjærlige familier som ønsker en lojal og intelligent følgesvenn.
Rasens historie
Historien forteller om handelen mellom Polen og Skottland startet på 1500-tallet. Om en mann ved navn Karzimicz Grabski fortelles det at han reiste med korn og skulle bytte til seg et 20-talls spesielt utvalgte får. Han hadde med seg 6 egne gjeterhunder som skulle skille fårene fra en flokk på 60 dyr, samt føre de trygt tilbake på skipet. Fåre-eieren ble så imponert av hundenes utrolige dyktighet og fikk byttet til seg et par hunder. Man anser det derfor som ganske sikkert at enkelte langhårede ungarske raser, som f.eks. Komondor og Nizinny har vært med på å forme rasens utseende.
I slutten av forrige århundre begynte behovet for gjeterhunder å avta, og hundene ble mer og mere sjeldne. I mangel av annet avlsmateriale ble Old English Sheedog og Border Collie benyttet. Hundene var arbeidende og ble eiet av bønder som kun interesserte seg for arbeidsegenskaper var det selvsagt naturlig å ikke bry seg om å foredle rasen.
Den første rasestandarden ble skrevet i 1912 av den nystartede Bearded Collie-klubben i Edinburgh, men krigen gjorde kort prosess med klubben, så i 1955 ble det dannet en ny klubb i England.
I 1944 ble Mrs G O Willison ved en feiltakelse eier av en brun Bearded Collie tispe ved navn Jeannie (hun hadde bestilt en Shetland Sheepdogvalp!). Mrs Willison ble så tilhenger av rasen at hun startet sin søken etter andre Beardiser, og alle Beardiser i dag har hennes kjente "Bothkennar" hunder bak på sin stamtavle.
Som gjeterhunder flest er Beardisen en aktiv, glad og lettlært rase. Den lærer seg fort både det positive og det negative. De krever mye kjærlighet og nærhet til sine mennesker, men samtidig også disiplin, gjennom hele livet. En Beardis som kjeder seg eller føler seg oversett, kan bli meget oppfinnsom når det gjelder å skaffe seg oppmerksomhet!
