Beskrivelse
Boxeren er en kvadratisk, kraftfull og elegant hund med tørre rene linjer og framtredende muskulatur. Tidligere var det vanlig å kuppere (klippe) både ører og hale, men dette er nå forbudt i de fleste land. Boxeren har en rund kraftig hals, bred og dyp brystkasse, en rett og muskuløs rygg og et kort og muskuløst lendeparti. Rette muskuløse bein med kraftig beinstamme og relativt små runde labber. Hodet er harmonisk og proporsjonalt, tørt og kvadratisk. Tydelig stopp, et bredt og kraftig snuteparti der underkjeven skyter frem foran overkjeven og er lett oppoversvingt. Haken skal være markert. Høyt og bredt ansatte hengende ører. Halen er høyt ansatt og bæres høyt.
Pelsen er tett, kort, stiv og glatt tilliggende og glinsende. Fargen er såkalt fawn (brun med rødsjær) i nyanser fra lys bru til mahognyrød eller helst gulrød. Tigring og sort ansiktsmaske er vanlig og tillatt. Likeledes er det tillatt med innslag av hvite markeringer. Valper med hvit grunnfarge er vanlig i alle kull, men ikke verken ønskelig eller tillatt. Slike hunder har det fram til nå vært vanlig å avlive, men fokus på dyrevelferd gjennom de senere årene har ført til at stadig flere hvite boxere får leve opp. I 2010 ble hvit boxer (såkalt snowboxer) innlemmet og godkjent i rasestandarden i opprinnelseslandet Tyskland.
Hannhundene blir normalt ca. 57–64 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 27–32 kg. Tispene blir normalt ca. 53–60 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 23–27 kg.
Boxer er en utmerket brukshund og familiehund. Den har gode egenskaper som alt fra vakthund og politihund, til trekkhund og kløvhund. Rasen er dessuten ypperlig egnet til en rekke former for hundesport, i tillegg til å være en relativt populær utstillingshund.
Boxeren regnes som en oppmerksom, energisk, impulsiv og meget selvsikker hund. Den skal være rolig, velbalansert og selskapelig. Som rase knytter den sterke bånd til familien og er svært lojal og trofast. Den kan være litt misktenksom overfor fremmede. Den trenger en tydelig leder og tidlig dressur, herunder også mye mosjon og mange oppgaver for å trives maksimalt.
Lojale vakthunder og morsomme venner. Flotte familiehunder men kan "velte" små barn.
De har kortere muskler så de kan bli overopphetet på varme dager. Enkle å stelle må bare passe på at rynkene er rene fordi de kan få infeksjoner.
Rasen regnes som arvelig belastet for en rekke sykdommer. I Norge er derimot hunderasen ved hjelp av kontrollert avl,blitt å regne som en av de friskeste rasene.
Flere beskrivelser av Boxer
Erfaringer og beskrivelser kan utfylle hovedteksten. Alle bidrag er kontrollert før publisering.
Les tilleggsbeskrivelsen Bidrag fra Rasehund.no
Boxer er en mellomstor til stor hunderase med en muskuløs og kompakt kroppsbygning. Rasen har en kort og tett pels som vanligvis kommer i fargene brun eller fawn, med hvite markeringer på brystet og potene. Boxer har også en karakteristisk ansiktsmaske som gir den et uttrykksfullt ansikt.
Boxere er kjent for å være energiske og livlige hunder med en godmodig og vennlig personlighet. De er også utmerkede vakthunder og vil beskytte sin familie og hjem mot inntrengere. Boxere er intelligente og trenbare, men kan noen ganger være sta, så det er viktig å starte treningen tidlig.
Som alle hunderaser kan også boxere ha spesifikke helseproblemer, og det er viktig å holde dem i god form gjennom regelmessig mosjon og kosthold. Boxere er også kjent for å være utsatt for noen genetiske sykdommer, inkludert hjerteproblemer og kreft, så det er viktig å holde øye med deres helse og få regelmessig veterinærundersøkelser.
Alt i alt er Boxer en livlig og kjærlig hunderase som kan være en flott følgesvenn for en aktiv og kjærlig familie.
Rasens historie
Boxeren er en etterkommer av brabant bullenbeisser, en nå utdødd hunderase fra området Brabant rundt grensen mellom Holland og Belgia, og engelsk bulldog. Disse hundene ble krysset i 1890 og avkommet ble siden kjent som boxer. De kan derfor kalles den moderne boxerens stamfedre.
Navnet boxer gir mange assosiasjoner til engelsk språk, og det hersker en viss forvirring omkring opprinelsen til rasenavnet, men dette kan ha sammenheng med at brabant bullenbeisser skal ha vært kjent som boxl noen steder i Flandern og lokalt i Sør-Tyskland.
Samme året som München-utstillingen i 1895 oppnådde rasen anerkjennelse i hjemlandet. På utstillingen året etter, i 1896, ble Boxer-Klub E.V. grunnlagt. Den første rasestandarden skriver seg fra 1904.
Alt under første verdenskrig tok den tyske arméen i bruk boxeren som tjenestehund, der den gjorde tjeneste på mange ulike felt. Rasens suksess under denne krigen førte også til at den ble anerkjent som polititjenestehund i Tyskland i 1924. Akkurat når rasen kom til Norge vites ikke, men den første rasekluben ble dannet her så tidlig som i 1934.
