Collie Korthåret

Denne er hundeverdens speider.
Den oppstod for århundrer siden i Skottland og Wales. Navnet kommer fra sauene de gjette. De har en lang, tykk pels som beskyttet dem mot det skotske været og beskyttet halsen når de sloss mot rovdyr. De langhårede ble ofte gjeterhunder, mens de korthårende passet bedre til å drive dyrene til markede.
Disse flotte hundene er menneskenes hjelper, gjeterhund, vakthund og venn. De er robuste og rørlige så de kan takle vanskelig terreng. De er selvstendige tenkere som løser koplekse problemer og den viser det når den har løst det. Colloen er en perfekt gjeterhund, den følger etter og iaktar, men dreper ikke, og de forstår hva hundedføreren vil. Det har sitt utspring i deres tilhørighet med menneskene.
De vil elske å bo på gård fordi de er noen skikkelige gårdshunder, men de klarer seg faktisk bra i leiligheter om de får nok trim. Korthårende collier trenger nesten ikke noe stell, men de røyter en del.
Collier er vant til mennesker og er lett å trene. De elsker barn og beskytter dem. De har gjeting i blidet, så man må ikke glemme at det er en gjeterhund. Mange gjeterhunder lekejager og småbiter så det må valpene vennes av med. De fleste cllier nå for tiden har et rolig og stabilt temperament, men de kan være reserverte, så sosialtrening fra tidlig stadie er derfor viktig.

Korthårscollien, eller collie korthåret som rasen er registrert som hos NKK, er en ganske liten rase i Norge. Gjennomsnittlig blir det vel født ca. ett til to kull i året. På grunn av sin korte pels er nok ikke korthåren like billedskjønn som sin langhårede slektning, og derfor ikke så populær.

Korthårscollien regnes for å være noe tøffere, gladere og mer aktiv enn langhårscollien (spesielt hannhundene sier noen kilder). Det er altså ikke bare pelstypen som skiller de to rasene, men også mentaliteten. Når det er sagt, er det naturligvis individuelle forskjeller også innen hårlagsvariantene, og man kan finne både gode og mindre bra individer i begge leire. Så om man ønsker en trygg og mentalt stabil hund som i tillegg viser arbeidsglede og stå-på-humør, så er det ikke nok å bare fokusere på pelslengden. Det er også lurt å sjekke linjer, foreldre o.l.

Korthårscollien hører til gruppe 1, bruks -og gjeterhunder. Men for dem som ser etter et godt gjeterhundemne er ikke collien det riktige valget. Selv om denne rasen er en gjeterhund og stammer fra arbeidende gjeterhunder, har det rent mye vann gjennom elvene siden den gang. Mer eller mindre uten unntak er ikke gjeteregenskapene tatt hensyn til i moderne collie-avl. Det er derfor sjeldent at en collie har det som skal til for å bli en god gjeterhund (sammenlignet med border collie og kelpie). Man kan sikkert finne litt gjeterinstinkt som kan videreutvikles hos noen individer, men ikke sats på collie hvis du har planer om gjeterhundprøver og pallplassering i norgesmesterskapet.

Selv om collien ikke lenger kan skilte med å være en arbeidende gjeterhund slik f.eks border collie kan, betyr ikke det at rasen ikke har beholdt gjeterhund-lynnet: Som flere andre gjeterhundraser kan collien ha lett for å bjeffe og mase/stresse. Collien har også litt vaktinstinkt på den måten at den varsler om det kommer fremmede til gårds. Men en collie skal ifølge standarden ikke være aggressiv eller nervøs. Det er ofte et definisjonsspørsmål hva dette betyr i praksis. Endel collies, inkludert korthårscollies, er etter min mening litt for reserverte og forsiktige av natur. Her igjen er det viktig å velge valp fra foreldre som er åpne og sosiale.

Korthårscollien har også beholdt noe av arbeidsiveren og energien til sine gjetende forfedre, noe som kommer godt med i "moderne" aktiviteter som lydighet, agility og bruksøvelser. Bare vær klar over at korthårscollien, som sin langhårede slektning, har et såkalt mykt gemytt. Det betyr at rasen ikke så godt takler hard behandling eller korreksjon. Man kommer desidert lengst ved hjelp av treningsmetoder som inkluderer minst mulig korrigering.