Beskrivelse
Hvis ditt motto er "større er bedre" da er denne hunden noe for deg. Hvis du lufter en engelsk mastiff, blir du nok stoppet ofte. Disse hundene er enorme! Grand danois og irsk ulvehund er høyere, men de kan ikke sammenlignes med mastiffens masse.
Potensielle kjøpere må tenke på at det vil koste litt mer med fòr enn til mindre hunder. Størrelsen og den beskyttende natur gjør den til en god vakthund.
Denne kjempen er den eldste engelske rasen og har en lang historie. Rasen har vært her siden starten av hundetiden. Man tror at venetianske kjøpmenn tok rasens forfedre til storbritannia.
Tross deres styrke er det større sjanse for at de slikker deg enn angriper deg. De er kraftige og muskuløse og tar mye plass. De er bedagelige, avslappet og noen skikkelige sofahunder, bare sørg for å ha en stor sofa. De har et skjønt ansikt, stor avstand mellom øynene, rynkete panne og et svært bredt hode som er på størrelsen med et isbjørnshode.
Du kan tro at en engelsk mastiff trenger et enormt hus, men dyret er stillesittende nok til at et vanlig hjem holder. Har du støv på hjernen så pass deg, for de har store poter så de trekker med seg inn masse gjørme og de sikler alltid. Å stelle de er lett men å bade dem er en annen sak. Har du badekar bør nok det byttes ut imot en dusj.
Rasen svarer greit på lydighetstrening, men du vil trenge tålmodighet for rasen gjør ingenting raskt. De er føyelige og hengivne til eierne sine, men anbefales ikke til familier med små barn pga av størrelsen deres. Dette er en snill kjempe, men den passer ikke for alle. Liker du det stort trenger du ikke lete lenger.
Med sin enorme kropp har denne hunderasen naturlig endel begrensninger som brukshund, men den kan utgjøre en ypperlig sporhund og den er en meget god og fryktinngytende vakthund. Den er også en god trekkhund om grunnen er fast, spesielt sommerstid. Hunderasen har også fremragende egenskaper som familiehund, og den er alt oftere å se som utstillingshund.
Til tross for en fortid som kamphund, er denne hunderasen en ypperlig familiehund for folk med erfaring. Den trenger en tydelig leder og god dressur. Som type regnes den som snill, lojal, tålmodig og tolerant. Den er også normalt flink med barn, spesielt egne barn. Rasen har imidlertid en naturlig skepsis til fremmede og må kunne kontrolleres. Den kan være egenrådig og noe sta, og den er modig og lite påvirkelig. Noen hunder kan også være dominante overfor andre hunder. I tillegg krever den mye plass og regelmessig mosjon for å trives.
Hunder som blir så store som engelsk mastiff trenger spesielle hensyn under oppveksten, for ikke å få skader på skjelettet. Disse hundene vokser svært fort og når gjerne maksimalhøyden etter ca. 12 måneder, men den trenger ytterligere 24 måneder for å være ferdig utvokst. I denne tiden er skjelettet utsatt for påkjenninger og kan ta skade, dersom man ikke er forsiktig.
Flere beskrivelser av Engelsk Mastiff
Erfaringer og beskrivelser kan utfylle hovedteksten. Alle bidrag er kontrollert før publisering.
Les tilleggsbeskrivelsen Bidrag fra Rasehund.no
Engelsk Mastiff er en stor hunderase som har sitt opphav i Storbritannia. Den er kjent for å være en av de største hunderasene som finnes, med en gjennomsnittsvekt på mellom 70 og 90 kilo, og en høyde på rundt 70 til 91 cm.
Engelsk Mastiff har en kort og tett pels som kan være i forskjellige farger, som for eksempel fawn, brindle eller apricot. Denne rasen har en bred og muskuløs kropp, med et stort hode og en kort snute. Øynene er små og mørke, og ørene er hengende og triangulære.
Personlighetsmessig er Engelsk Mastiff en rolig og tillitsfull hund som er godt egnet som familiehund. Den er kjærlig og lojal mot sin familie, men kan være reservert ovenfor fremmede. Engelsk Mastiff har også en tendens til å være ganske lat, og krever derfor ikke så mye mosjon som andre store hunderaser.
På grunn av sin størrelse og vekt kan Engelsk Mastiff være utsatt for helseproblemer som hoftedysplasi og andre beinrelaterte lidelser. Det er derfor viktig å sørge for at denne hunderasen får tilstrekkelig med mosjon og riktig ernæring for å holde seg sunn og frisk.
Rasens historie
Mastiff er av britisk herkomst og nedstammer trolig den assyriske mastiffen. Sistnevnte nedstammer fra den kjempestore antikke tibetanske mastiffen (nå utdødd i sin opprinnelige form) som ble ført til Europa av fønikerne, via den romerske molosserhunden.
Engelsk mastiff ble opprinnelig alet fram som kamphund, men den ble etter hvert mer ansett som vakthund for buskap og eiendom blant britiske godseiere, som også i en viss utstrekning benyttet denne storvokste hunden som jakthund på storvillt.
Navnet mastiff fikk den alt på slutten av 1300-tallet. Det kommer trolig fra det anglo-saksiske ordet «masty», som betyr sterk eller kraftig. Da England i 1835 innførte forbud mot kamper mellom dyr, mistet rasen raskt sin popularitet. Den første rasestandarden ble publisert i 1883. Under andre verdenskrig var imidlertid hunderasen nær ved å dø ut. Den ble reddet via noen få eksemplarer som før krigen var blitt ført til USA, slik at dagens mastiff må kunne sies å være en hunderase gjenskapt på 1950-tallet.
Det er usikkert når hunderasen kom til Norge, men på 1970-tallet ble det importert et par eksemplarer av rasen. Det var imidlertid først på 1980-tallet at rasen kan sies å ha blitt etablert her. Norsk Engelsk Mastiffklubb ble etablert på et stiftelsenmøte den 3. desember 1989 og har siden representert rasen i Norge.
