Beskrivelse
Faraohunden er en elegant og langbeint hund med en langstrakt kropp, som har mange fellestrekk med myndene. Den er kvikk og hurtig, og galopp er en naturlige bevegelsesform. Den har et edelt utseende med tørre, rene linjer. Den er elegant og lettvint, men likevel kraftig og muskuløs. Hodet er kileformet, langt og smalt som hos myndene, men den har stående spisse ører. Den lange halen bæres på myndevis.
Pelsen er fin, kort og glatt tilliggene. Fargen er rød, hvite tegninger i brystregionen og ei smal hvit stripe i pannen er tillatt. Hvit haletipp er ønskelig.
Hannene blir normal 56–63,5 cm i skulderhøye og veier gjerne 25–30 kg. Tispene blir normalt 53–61 cm i skulderhøyde og veier gjerne ca. 2–5 kg mindre enn hannene.
I Norge er denne hunden først og fremst en flott familiehund og en spennede utstillingshund, men på Malta og flere andre steder brukes den fortsatt som jakthund på småvilt. Den er meget hurtig og bruker både syn, lukt og hørsel når den jakter. Den regnes også som en ypperlig sporhund og kan med stor sikkerhet også bli en god ledhund, siden rasen sjelden bjeffer utenfor sitt domene. I tillegg er den ypperlig egent til mange former for hundesport.
Faraohund er en livlig, trofast og lojal hund som krever mosjon og menneskelig kontakt for å trives maksimalt. Rasen regnes som flink med egne barn, men er gjerne noe reservert overfor fremmede. Den passer trolig best for folk som har litt erfaring med hund fra før.
Rasen regnes som sunn. Den er kjent for ikke å trives når det blir for kaldt eller om det regner.
Flere beskrivelser av Faraohund
Erfaringer og beskrivelser kan utfylle hovedteksten. Alle bidrag er kontrollert før publisering.
Les tilleggsbeskrivelsen Bidrag fra Rasehund.no
Faraohunden er en gammel hunderase som kan spores tilbake til det gamle Egypt, der den ble brukt som jakthund og også som en hellig hund som var assosiert med guden Anubis. I dag er Faraohunden fortsatt en populær hunderase som er kjent for sin elegante og slanke kroppsbygning og sin aktive og livlige personlighet.
Faraohunden er en mellomstor hund, vanligvis mellom 55 og 70 centimeter høy ved skulderen, og veier typisk mellom 20 og 30 kilo. Den har en lang, smal snute og store, oppreiste ører. Pelsen er kort og fin, vanligvis i rødt eller brunt med hvite markeringer på brystet og beina.
Faraohunden er en svært aktiv hund og trenger mye mosjon og stimulering for å være lykkelig. Den er intelligent og lærevillig, men kan være litt sta og selvstendig. Faraohunden kan være en flott familiehund, men bør ikke overlates til en inaktiv eier som ikke kan gi den nok oppmerksomhet og trening.
Faraohunden er en sunn rase med få helseproblemer, men som alle hunderaser kan den være utsatt for visse genetiske sykdommer. Det er viktig å kjøpe Faraohunden fra en anerkjent oppdretter og sørge for at den får regelmessig veterinærbehandling og mosjon for å holde den sunn og lykkelig.
Rasens historie
Rasen har med stor sikkerhet felles opphav med bl.a. ibizahund, kanari-hund og etnahund. Faraohunden utviklet seg på Malta for omkring 3000 år siden. På Malta blir hunden kalt "Kelb tal-Fenek" som betyr rett og slett "hund som jakter på kaniner".
Rasen ble brakt til øyene i Middelhavet av fønikerne alt omkring år 1000 f. Kr, og da spesielt til Goza og Malta. Den regnes som Maltas nasjonalhund, og fordi rasen ble isolert på disse øyene, har typen blitt både bevart og utviklet der.
Faraohunden er en hetsjakthund, først og fremst for gasell, hare og kaninjakt, men den jager ved hjelp av både lukt, syn og hørsel. På 1920-tallet ble rasen importert til England og rundt 1970 ble den anerkjent av den engelske kennel klubben. Den har siden spredt seg til hele verden. Faraohunden er både kvikk og rask, og galopp er dens naturlige bevegelsesform. Det er en elegant og hengiven familiehund, hvis opphav klart tilhører myndene. Vi kan nevne at bekjentheter som prisesse Antoinette av Monacco og prins Henrik av Danmark holder faraohund.
I dag finnes det omkring 3-4000 av disse hundene rundt om i verden, men på Malta, i dens naturlige miljø, kan den være i ferd med å dø ut. Det har derfor nylig blitt lansert en kampanje for å redde disse vakre hundene.
