Lagotto Romagnolo

Krøllet

Den italienske hunderasen Lagotto fra Romagnolo i den nordøstlige delen av Italia har blitt nevnt i litteraturen siden 1600-tallet. Den genuine vannhunden forekom hos fiskere og fergeførere som arbeidet og levde i sump- og flodområdene. Lagottoen (lago=sjø) ble brukt til jakt på sjøfugl og var omtalt som veldig effektive og iherdige vannapportører.

I perioden 1840-1890 begynte et omfattende arbeid med å drenere Italias sump- og vannområder. Vannområdene som hadde krevd tusenvis av menneskeliv gjennom århundrer pga. malaria, ble nå dyrkbar mark. Denne tiden kan sies å være innledningen til den andre fasen i lagottoens historie.

Fiskere og fergemenn fikk se seg om etter andre boplasser og inntektskilder - det samme gjaldt de krøllhårete hundene. Det skulle vise seg at lagottoens utmerkete luktesans ble dens redning. De ble kjent for å kunne lukte seg fram til der den ettertraktede trøffelsoppen vokste under jorden. Trøffelens vektpris er betydelig høyere enn rent gull, og hundene som kunne finne dem var åpenbart verdt sin vekt i gull. Fra 1920-årene ble lagottoen omtalt som den eneste spesialiserte hunde-rasen for trøffel. Man mente at man helt hadde lyktes i å avle bort jaktegenskapen som medførte at hunden ville følge etter byttet.

I tiden mellom verdenskrigene ble bare renrasete lagottoer brukt til all trøffelleting i Romagnaområdet. Tiden etter andre verdenskrig medførte likevel nye problemer. Trøffelletere som trodde at de kunne ta snarveier mot mer trøffel og dermed større inntekter begynte å krysse inn både setter, pointer og pinscher. Man trodde at man skulle få fram hunder som var raskere og som dermed skulle kunne finne mer trøffel på kortere tid. Det viste seg fort å være en stor feil, og skaden kunne ha blitt fatal for den gamle hunderasen.

Risikoen for at den genuine lagottoen skulle bli en blandingsrase, fikk ledende hundekjennere til å begynne inventeringen av rasen på 1970-tallet. Takket være at dette arbeidet begynte i god tid, ble en lagotto som er veldig homogen og har en betydelig genvariasjon reddet. En samlet ekspertise av kynologer anser til og med at den er forundringsverdig homogen.

Man skulle kunne si at lagottoen har kommet inn i sin tredje fase på 1990-tallet som godkjent hunderase og til og med moderne selskapshund. Det vil si en hund som er aktiv i selskap med det moderne menneske som dyrker mosjon, turgåing, soppsanking, sporarbeid, lydighetskonkurranser, agility osv.

Den italienske kennelklubben godkjente rasen under navnet lagotto romagnolo i 1991. FCI godkjent rasen i februar 1995, og rasen ble importert til Sverige i mai samme året. I juni 1997 kom den første lagottoen til Norge fra Sverige. I 1998 kom det en hannhund og tispe fra Italia.

Norges første lagotto kull ble født i 1999.

Ettersom rasen er ny i utstillingssammenheng, kan den ikke bli internasjonal champion før i år 2005.