Beskrivelse
I 1850 krysset en engelskmann en bulldog og en terrier, det ble en liten hissig kamphund men den forble ikke en kamphund. I løpet av årenes gang ble den til et kjærlig husdyr.
Det første man legger merke til er det lange hodet og de uvanlige trekantete og tettsittende øynene. Potene er runde og kompakte og ligner på kattepoter. De har kort pels som er lett å stelle så det holder med børsting. De kan være stae og vanskelige å dressere, de har en tøff holdning men er veldig karismatiske og litt rampete. Noen kaller dem hundeverdens klovner for de elsker å leke og de er så "stygge" at de blir søte.
De er ikke spesielt glade i små barn og de trenger en myndig eller en erfaren eier. så får de stå i sentrum og får nok stimuli får du stor glede av disse hundene.
I dag er bullterrier først og fremst en god familiehund, dernest en stadig mer populær utstillingshund og stødig og energisk brukshund. Den har naturligvis også kvaliteter som vakthund.
Tradisjonelt ble bullterriere avlet for å være snille mot mennesker, men stridslystne overfor andre dyr. Den regnes da også som en snill og trivelig familiehund, som også kan ha gode kvaliteter for barnefamilier. Den kan likevel for å være litt sta og egenrådig, og anbefales ikke som førstegangshund for uerfarne hundeeiere.
Som rase er den leken, energisk, utholdende og modig, men overraskende rolig og stabil, særlig når den har oppnådd voksen alder. Bullterrier kan være dominant overfor andre dyr, og som andre bullterriere har også denne rasen gjerne et noe utydelig kroppsspråk. Rasen er dessuten ofte dominant, noe som samlet sett kan skape problemer i samvær med andre hunder. Den bjeffer sjelden.
Rasen tilpasser seg bra til et liv i en leilighet, men den trenger regelmessig og mye mosjon og masser av psykiske utfordringer for å trives.
Flere beskrivelser av Miniature Bull Terrier
Erfaringer og beskrivelser kan utfylle hovedteksten. Alle bidrag er kontrollert før publisering.
Les tilleggsbeskrivelsen Bidrag fra Rasehund.no
Miniature Bull Terrier er en liten hunderase som oppsto i England på midten av 1800-tallet. Rasen er en mindre variant av Bull Terrier, og er kjent for sin kraftfulle og muskuløse kropp, samt sitt karakteristiske hode med et eggformet skalleparti og små, tettstående øyne.
Miniature Bull Terrier er en modig og leken hund med mye personlighet. Den er lojal og hengiven ovenfor sin familie, og kan være reservert overfor fremmede. Rasen er også kjent for å være veldig energisk og aktiv, og trenger daglig mosjon og mentale utfordringer for å trives og være lykkelig.
Miniature Bull Terrier kan være en utfordrende hund å trene på grunn av sin sterke vilje og egenrådighet. Det er viktig å starte treningen tidlig og bruke positive forsterkninger og konsekvente metoder for å få best mulig resultat. Rasen kan også være utsatt for noen helseproblemer, som hudallergier og hørselstap.
Alt i alt er Miniature Bull Terrier en energisk, modig og lojal hund som passer for eiere som kan gi den den aktive livsstilen og oppmerksomheten den trenger.
Rasens historie
Bullterrieren er et resultat av kryssavl mellom ulike bulldograser og terrierraser. Den første hunden som med rette kan kalles en bullterrier, ble vist fram på en hundeutstilling i London i 1862. Den var melkehvit og gikk under navnet Puss. Denne tispen skilte seg fra de andre gjennom å ha et lengre hode og renere linjer, noe som vakte stor oppsikt. Eieren var James Hinks fra Birmingham, en kar som drev som hundehandler. Hans melkehvite «produkt» ble straks svært populært blant fintfolk, og såkalte «white cavaliers» og «gentlemans companion» ble datidens statussymbol å eie.
Mange har spekulert i hva Hinks gjorde for å krysse fram denne bemerkelsesverdige hunden, men selv holdt han kortene så tett ved brystet, at vi den dag i dag ikke vet sikkert hvilke raser han krysset for å få fram bullterrieren. Både molosser, mynder, pointer og dalmatiner er nevnt, men opphavet ser ut til å forbli ukjent.
Til å begynne med var det tillatt med flere farger, men den helhvite typen vant stadig mer fram og ble til slutt nærmest eneveldende i usttillingssammenheng. Den første bullterrieren ble kåret til champion i 1876, også denne var hvit. I 1878 ble det så stadfestet at den eneste korrekte fargen var hvit. Den første raseklubben, The Bull Terrier Club, ble stiftet 1887, men først fra 1950 godtok man fullt ut fargede bullterriere igjen. I 1919 vant imidlertid en brindlet bullterrier cert på utstilling for første gang, men til enorm kritikk fra raseklubben.
