Beskrivelse
Samojedhund har en rektangulær og kraftfull bygning. Kroppen er robust, kompakt og muskuløs. Halsen er kraftig, ryggen er rett og muskuløs. Bred og dyp brystkasse, og måtlig opptrukket buklinje. Hodet er kraftig og kileformet og snuten typisk. Leppene skal være sorte og stramme, mens munnvikene gjerne er litt opptrukket og gir hunden det karakteristiske «samojedsmilet». Ørene er triangulære, relativt små og høyt ansatte, rørlige og stående. Muskuløs og kraftig benstamme med ovale labber og godt skilte tær. Halen bæres ringlet over ryggen eller noe ned langs siden.
Pelsen er rikelig, tett, tykk og elastisk. Den danner manke rundt halsen og frambrystet (kraftigere hos hanner). Kortere behåring på hodet og framsiden av lemmene. Underullen er tett, myk, kort og kompakt. Det er underulla som holder hunden tørr og varm. Fargen skal være hvit eller kremfarget, eller hvit og såkalt bisquit (hvitt bunnfarge med svake lys brune områder). Blant oppdrettere og eiere i Norge har det de siste årene vært diskutert hvor lang samojedhundens ytre pels skal være. De som driver mest med utstilling, vil gjerne at pelsen skal være noe lengre enn dem som bruker hunden aktivt i f.eks. hundespann. Problemet med for lang pels er ising, og at hunden fort blir for varm ved hard fysisk aktivitet.
Hannhundene blir normalt 54–60 cm i skulderhøyde og veier ca. 20–30 kg. Tispene blir normalt 50–56 cm i skulderhøyde og veier ca. 17–25 kg.
Samojedhund er en god brukshund og en snill og vennlig familiehund. Den egner seg spesielt godt som trekkhund og kløvhund, men den har også en rekke andre egenskaper innen hundesport. I motsetning til de andre polarhundene, er samojedhund også en habil vakthund. Som type er den seig og utholdende.
Samojedhund er en robust, energisk og aktiv hund som passer best i en familie som er glad i mosjon og lange turer i skog og mark, sommer som vinter. Som type er den selvstendig, selvsikker og rolig, men rasen er kjent for å skjelle mye og ofte. Den er tillitsfull og snill, men trenger en tydelig leder som kan gi den fast dressur og som har stor tålmodighet og kjærlighet å gi tilbake. Denne hunden passer ikke i en liten leilighet, men trenger å få være mye ute hele året rundt.
Flere beskrivelser av Samojedhund
Erfaringer og beskrivelser kan utfylle hovedteksten. Alle bidrag er kontrollert før publisering.
Les tilleggsbeskrivelsen Bidrag fra Rasehund.no
Samojedhunden er en mellomstor spisshundrase med opprinnelse fra Sibir og Russland. Den er kjent for sitt fluffy hvite pelsverk, vennlige personlighet og energiske natur.
Samojedhunden er en meget sosial hund som trives godt i menneskers selskap og er en god familiehund. Den er også kjent for å være svært lojal og hengiven mot sin eier.
På grunn av sin opprinnelse som en arbeidshund har samojedhunden mye energi og trenger mye mosjon og aktivitet for å trives. Den er kjent for å være svært allsidig, og kan bli brukt til alt fra trekkhund til å delta i agility-konkurranser.
Samojedhunden har en tykk, dobbel pels som beskytter den mot kulde og snø. Pelsen krever regelmessig børsting for å unngå floker og for å holde den sunn og ren.
Samojedhunden er generelt en sunn og robust rase, men som med alle raser kan den være utsatt for visse helseproblemer, inkludert hoftedysplasi og øyeproblemer. Det er viktig å sjekke oppdretterens helsegarantier før man kjøper en samojedhund.
Alt i alt er samojedhunden en flott hunderase for de som ønsker en aktiv, lojal og vennlig hund med mye personlighet og et nydelig utseende.
Rasens historie
Samojedhunden har fått navn etter urfolket samojedene i Sibir, som har fått æren for denne flotte hunden. Nøyaktig hvor gammel den er vet man ikke, men den er trolig svært gammel av opprinnelse. Samojedhunden er i likhet med grønlandshund, alaskan malamute og sibirsk husky østasiatisk av type. I dag er den helhvit, men de opprinnelige hundene kunne ha både sorte og brune avtegninger. Disse innslagene har imidlertid med årene blitt avlet vekk, selv om man på enkelte hunder den dag i dag kan se spor etter slike tegninger.
Opprinnelig var samojedhund en meget allsidig brukshund, og samojedene brukte den til en rekke formål, f.eks. som sledehund, jakthund på bjørn og rype, gjeterhund for reinsdyr og vakthund for familien. Rasen kom til Storbritannia i 1890, og det var den kjente polarforskeren Robert Falcon Scott (1868–1912) som først demonstrerte disse hundenes evne til å trekke tunge lass over lange strekninger. Etter dette startet spredningen til resten av verden. Fridtjof Nansen benyttet seg i 1893 av samojedhunder på sin første ekspedisjon mot Nordpolen, og i Roald Amundsens beretning om Nordøstpassasjen kan man også lese at han hadde med slike hunder på sine ekspedisjoner.
