Leonberger

Leonberger er en meget stor og kraftig hund av molossertype. Den har et relativt stort hode som er lengre enn bredden og har en måtelig hvelvet skalle med markert stopp. Den har et kraftig snuteparti med sorte stramme lepper. Høyt ansatte hengende ører og meiddels store øyne. Kroppen er lengre enn høyden (rektangulær). Halsen er kraftig og brystkassen dyp. Lendet er robust og ryggen kraftig. Kraftige, muskuløse ben med kraftig benstamme. Runde labber med kompakte tær og sorte poter (svømmehund mellom tærne). Halen er lang og rikelig behåret. Den bæres til dels nedoverhengende.

Pelsen er middels fin til grov, tett, lang og slett (skal ligge inntil hunden). Man rundt halsen og bringen og «bukser» (rikelig behåring på baksiden av baklårene, som kan være lysere i fargen). Underullen er rikelig og vannavstøtende. Fargen er lysebrun (fawn), fra gulbrun til rødbrun. Også sobel med sort over tillates. En liten hvit flekk i brystet er også tillatt, men den skal alltid ha sort maske i ansiktet.

I dag er leonberger først og fremst en familiehund, men den har også en rekke egenskaper som brukshund. Den vannavvisende pelsen og svømmehuden mellom tærne gjør den til en ypperlig svømmer. Den har derfor spesielt gode egenskaper som livredningshund, men den kan også bli en god lavinehund, siden pelsen også isolerer godt vinterstid. I tillegg kan den selvsagt benyttes til en rekke andre formål, eksempelvis som kløvhund og ikke minst som utstillingshund.

Leonberger sies å være livlig, rolig og selvsikker som type. Den bjeffer sjelden, annet enn for å varlse om fare. Den regnes som lojal, føyelig og trofast mot sin eier, og den skal være god og stødig hund for en barnefamilie.

Den trenger jevnlig mosjon for å trives. Man må også regne med endel pelsstell, spesielt i røyteperiodene på vårparten og høstparten.

Som alle ekstra store hunderaser, trenger også leonberger godt tilpasset og næringsrikt kosthold for å unngå helsemessige problemer. Dette er spesielt viktig under den lange tilvekstperioden disse hundene har. De kan ikke regnes som fullt utvokste før de er nærmere 3 år gamle. Rasen tilhører dessuten de rasene som oftest rammes av arvelige skjelettsykdommer, eksempelvis hofteleddsdysplasi og albueleddsartrose.