Shar Pei

Shar pei betyr sand hund.
Dette er en god vakthund med et svært uvanlig utseende. Som valp er den en ball av rynkete hud, men rynkene forsvinner med alderen.
Denne rasen har sin opprinnelse som kamphund. Et kjennetegn er huden som
kjennes ut som sand og det er fordi det skulle være ubehagelig for en angriper, den har også masse rynker for at angripere bare skulle få tak i hud, sånn at de indre organene ble skånet.
Annet kjennetegn er den blåsvarte tunga. Man trodde at den holdt onde ånder borte når hunden bjeffet. I følge legenden gjorde den hunden skremmende.
Den er veldig revirbevist, så den er bra som vakthund. De ble avlet frem for sine aggresive trekk. I dag er den en selskapshund, og de er nå avlet og trent opp til det, men de har en aggresivitet av natur.
De trenger moderat mosjon og passer både på landet og i byen.
I hudfoldene samles det i blant bakterier, så de må vaskes med jevne mellomrom. Røyter gjør de ikke og det er et stort pluss for mange.
Man må starte tidlig med å trene hunden til å omgås barn og fremmende. En erfaren hundeier eller trener anbefales da denne hunden er veldig følsom, gjør man en feil vil den huske den feilen lenge og reagere negativt på den. Man må være forsiktig og kjenne seg frem til hundens personlighet.Ikke gå for fort frem med den, godsnakke med den til den tillater deg å gå litt lenger når det gjelder å gjøre den mindre følsom-og venne den til å ha fremmende eller andre hunder hjemme. Den er ikke spesielt glad i små barn men den er meget lojal og glad i sin familie.

Hunderasen har i Kina vært benyttet til såvel kamphund og vakthund, som til jakthund på villsvin og vokterhund for bufe. Man kan derfor slutte at den en gang i tiden må ha vært allsidig, og det er ingen ting som peker mot at den ikke fortsatt skulle være nettopp det.

Shar pei passer nok allikevel best som familiehund, men den har også en rekke egenskaper som brukshund. Den vil naturlig bli en god vakthund og kan godt brukes som kløvhund, men da må man ta hensyn til at hudfoldene som gjerne finnes utover ryggen kan skape problemer og sårskader. Forøvrig kan den brukes til en rekke former for hundesport, samt som utstilllingshund.

Shar pei skal være en ypperlig familiehund, men den er ofte svært dominant ovenfor andre hunder. Den trenger derfor tidlig dressur og mye sosialisering med andre hunder i tidlig alder. Den passer derfor også best som familiehund for folk med erfaring. Som familiehund er den gjerne rolig, nærmest makelig anlagt, og lojal. Den skal være svært flink med barn, men som alle rovdyr skal man aldri la den omgås barn uten tilsyn fra voksne. Rasen trenger ellers daglig mosjon.

Det sies at shar pei stammer fra Guangdongprovinsen i det sørlige Kina, der den skal ha eksistert i flere århundrer, men mange mener det er mer korrekt å plassere den til kystprovinsene som ligger ved Sørkinahavet. Noen hevder at rasen kan være så gammel som 2 000 år eller mer, og dette støttes nå av en studie publisert i Science den 21. mai 2004[1]. Rasen viser seg å være nært beslektet med ulv. Den har blåsvart tunge, noe som klart indikerer et felles opphav med chow-chow. Studien viser imidlertid også at shar pei har molosserblod i årene, om enn i langt mindre grad enn ventet.

Hunderasen ble forbudt i Kina i 1974, men noen hunder ble eksportert fra Hong Kong til USA i 1970, og til Europa i 1980. Disse hundene har så dannet stammen i vestlig oppdrett av rasen, som klart har undergått endel forandringer i eksteriøret etter at den kom til vesten. Rasen har således blant annet fått flere og større hudfolder enn den opprinnelig hadde, noe som blant annet har ført til problemer med eksem.