Beskrivelse
Gotlandsstøveren skal være tørr, edel og lett, men allikevel sterk. Den skal være proporsjonalt bygd, og noe rektangulær i formen. Hodet er langstrakt og måtlig bredt med ubetydlig markert nakkeknøl. Svak, men tydelig markert stopp. Klare, mørkebrune øyne og høyt ansatte hengende ører. Halsen er middels lang og kraftig, uten løshud. Sterk og middels lang rygg som ender i et svakt velvet lendeparti. Bystet er dyp (til albuene) og buklinjen stram og ubetydlig opptrukket. Halen skal være ansatt nesten i linje med rygglinjen og bæres rett eller hengende i en svak bue.
Pelsen er krafig, grov og tett tilligende. Noe kortere på hodet, ørene og nedre del av beina. Underull kan forekomme. Fargen skal være gulbrun. Hvite markeringer bør finnes på snuten, undersiden av halsen, i brystet, haletippen og labbene. Hvite «sokker» kan forekomme. Innslag av enkelte sorte hår på ryggen er tillatt.
Hannene blir ca. 48-56 cm i skulderhøyde (ideelt 52 cm) og veier vanligvis omkring 18-22 kg. Tispene blir ca. 44-52 cm i skulderhøyde (ideelt 48 cm) og veier vanligvis omkring 16-20 kg.
Gotlandsstøveren er en utpreget jakthund for hare og rødrev, men den skal være rådyrren. Den har også andre kvaliteter som brukshund. På Gotland har man tradisjonelt jaktet kanin (gotlandskanin), hare og rødrev, men den har den også fungert som vakthund og gårdshund. Den er hurtig og har ypperlig luktesans, og den regnes som en iherdig, arbeidsom og utholdende hund, som også kan bli en god ettersøkshund eller sporhund.
Gotlandsstøveren er kjent for sitt myke og vennlige gemytt og skal være en god og snill familiehund som passer godt for en aktiv familie eller jegere. Den er livlig og oppmerksom, men trenger mye mosjon og godt om plass for å trives.
Pelsen krever jevnlig vedlikehold.
Flere beskrivelser av Gotlandsstøver
Erfaringer og beskrivelser kan utfylle hovedteksten. Alle bidrag er kontrollert før publisering.
Les tilleggsbeskrivelsen Bidrag fra Rasehund.no
Gotlandsstøveren er en mellomstor hunderase som stammer fra øya Gotland i Sverige. Rasen er kjent for å være en utmerket jakthund, spesielt for hare og rådyr. Den er også en populær familiehund på grunn av sin intelligens, vennlighet og lojalitet.
Gotlandsstøveren har en kort, tett pels som vanligvis er i fargene rødbrun, svart eller grå. Ørene er lange og hengende, og halen er kort og busket. Rasen har en muskuløs kropp og er kjent for sin utholdenhet og styrke.
Som jakthund er Gotlandsstøveren kjent for å være svært pålitelig og dyktig til å følge spor. Den er også en god vakthund og vil varsle hvis den oppdager noe uvanlig i sitt område.
Gotlandsstøveren er en aktiv hund og trenger regelmessig mosjon og stimulering for å trives. Den er intelligent og lydhør overfor trening, men kan være sta til tider. Som familiehund er Gotlandsstøveren kjent for å være kjærlig og hengiven mot sine eiere, og er en flott følgesvenn for både voksne og barn.
Rasens historie
Gotlandsstøver kommer som navnet sier fra øya Gotland i Østersjøen, utenfor den svenske sørøstkysten, der typen har fungert som kombinert jakthund og gårdshund siden slutten av 1700-tallet. Man vet hverken når den oppsto eller hvilke hunderaser som lå til grunn for rasen, men sammen med smålandsstøveren regnes den i dag sblant Nordens eldste nålevende støvere.
Den første rasestandarden er fra 1920. Svenska Kennelklubben (SKK) anerkjente rasen i 1921, men en politisk beslutning innad i klubben førte til at gotlandsstøveren mistet denne anerkjennelsen igjen fra og med 1929, til tross for at rasen var i framgang og gjorde det bra på viltprøver. SKK hadde imidlertid besluttet å redusere antallet anerkjente støverraser, og rasestandarden ble slått sammen med smålandsstøver. Fra 1934 ble imidlertid dette omgjort, og fra da av ble den regnet som en variant av hamiltonstøver. På Gotland holdt man imidlertid fast på rasen, som til tross for reduksjoner i antallet klarte seg fram mot 1980-tallet. Da var det imidlertid ikke flere enn omkring 20 rasetypiske hunder igjen.
Redningen kom i form av en interessegruppe for rasen, og i 1988 grunnla man Gotlandsstövareföreningen. De startet et møysommelig arbeide med å gjennoppbygge rasen, blant annet gjennom kryssavl med hamiltonstøver og norsk hygenhund, som den forresten har svært mye til felles med. Rasen ble på nytt anerkjent av SKK i 1990, men det er fortsatt en viss uenighet i Sverige om rasens berettigelse. Den er fortsatt svært sjelden. I 2003 fantes ca. 130 registrerte hunder, hvorav ca. 50 på Gotland.
