Beskrivelse
Gammel dansk hønsehund er en langstrakt, solid og elegant bygget hund med kort pels. Hodet er relativ kort og bredt, og har et bredt snuteparti som ender i ei leverfarget snute. Ingen utpreget stopp. Overleppene er lett hengende. Lange tilliggende hengende ører med avrunda spisser. Halsen er muskuløs og har noe løshud. Dyp, bred brystkasse og kraftig lend og bakpart. Buklinjen er noe opptrukket. Halen er middels lang og bæres høyt. Kraftig benstamme og runde labber med sterke tråputer.
Pelsen er kort, tett, og glatt tilliggende. Fargen er hvit med brune tegninger, som kan variere fra lys leverbrun til mørk leverbrun.
Hannene blir ca. 54-60 cm i skulderhøyde (helst over 56 cm) og veier vanligvis omkring 30-35 kg. Tispene blir ca. 50-56 cm i skulderhøyde (helst over 52 cm) og veier vanligvis omkring 26-31 kg.
Gammel dansk hønsehund er en stor og kraftig stående fuglehund, som snarere traver enn galopperer. Som jakthund utmerker den seg først og fremst gjennom sin allsidighet. Den er iherdig, utholden og modig, og den jakter i tett kontakt med jegeren og har et utmerket søk. Rasen har også en rekke andre kvaliteter som brukshund, eksempelvis innen hundesport. Hønsehunder er også en snill og ganske populær familiehund, samt en meget sjelden utstillingshund.
Dansk hønsehund regnes som en meget vennlig og snill hunderase, med ypperlige kvaliteter som familiehund, også i familier med barn. Den er sterk og utholdende og kan utmerket godt brukes som kjerrehund eller kløvhund. Den trenger imidlertid mye mosjon og bør ikke være alene i en leilighet mens man er på jobb.
Pelsen trenger normalt vedlikehold, men ørene bør kontrolleres ofte. Trening på asfalt må skje med stor forsiktighet, og tråputene må kontrolleres under og etter slik trening.
Flere beskrivelser av Gammel Dansk Hønsehund
Erfaringer og beskrivelser kan utfylle hovedteksten. Alle bidrag er kontrollert før publisering.
Les tilleggsbeskrivelsen Bidrag fra Rasehund.no
Gammel Dansk Hønsehund er en stolt og allsidig hunderase som har blitt avlet frem i Danmark gjennom århundrer. Denne rasen er kjent for sin energi, utholdenhet og intelligens, og er spesielt egnet for jakt og fritidsaktiviteter.
Gammel Dansk Hønsehund har en kraftig kropp og en typisk langstrakt kropp. Den har en tykk pels som er vanntett og egnet for utendørsaktiviteter i all slags vær. Pelsen kan være sort, brun eller hvit med sort eller brun flekkete mønster.
Som jakt- og arbeidshund er Gammel Dansk Hønsehund spesielt godt egnet for å jakte på fugl og hare. Den har en utmerket luktesans og er svært utholdende, noe som gjør den til en effektiv og pålitelig jakthund. Rasen er også flink til å samarbeide med mennesker, og trives godt med å være en del av en aktiv familie.
Gammel Dansk Hønsehund er en intelligent og lærevillig rase som krever en del trening og stimulering for å være lykkelig og frisk. Den trives godt med å delta i ulike typer aktiviteter, som for eksempel lydighetstrening, agility og sporjakt.
Som en hund med en sterk personlighet, krever Gammel Dansk Hønsehund også en del oppmerksomhet og omsorg fra sin eier. Med riktig trening og sosialisering kan denne rasen bli en lojal og kjærlig følgesvenn som gir mye glede og liv til sin familie.
Rasens historie
Rasen har sitt opphav hos Morten Bak fra Glenstrup sogn, mellom Randers og Hobro på Jylland, som omkring 1710 parret jyske gårdshunder med spanske fuglehunder av pointertype og spansk-portugisiske kjerrehunder som han hadde kjøpt av noen sigøynere. Det sies at bøndene kalte gårdshundene sine for blodhunder, men det er lite sannsynlig at de var ekte blodhunder. Mest sannsynlig var de støvere av nordtysk opphav, så på et sett kan man allikevel hevde at blodhund har bidratt til rasen.
Etter et større avlsarbeid ble seks hunder sendt til Orrebygård på Lolland, hvorfra de siden ble spredd til store deler av Danmark. Rasen ble en populær jakthund på fugl og gikk den første tiden under navnet bakhund. Siden ble den omdøpt til dansk hønsehund og senere gammel dansk hønsehund.
På 1800-tallet var hønsehunden Danmarks mest populære jakthund i en periode, men mot slutten av århundret var rasen i sterk tilbakegang. Jaktmetodene endret seg og hurtigere, engelske fuglehunder kom på moten. Omkring 1915 var rasen nesten utdødd, men andre verdenskrig vekket danskenes nasjonalfølelse og et større ettersøksarbeide ble igangsatt for å finne rasetypiske eksemplarer man kunne bruke for å redde rasen. På øya Ærø fantes noen ekte hønsehunder hos familien Bansen. Christian Bansen, og senere Johannes Matzen fra Nysted, som forresten var en etterkommer av Morten Bak. De startet et større arbeide med å kartlegge det som fantes av rasetypiske eksemplarer, men de fant kun et titalls hunder som kunne brukes i det videre avlsarbeidet. Den 1. mai 1947 ble Klubben for Den Gamle Danske Hønsehunderace i Danmark stiftet, med nevnte Christian Bansen som formann. Senere byttet klubben navn til Klubben for Gamle Danske Hønsehunde. I 1963 ble spesialklubben opptatt i Dansk Kennel Klub, som da også automatisk anerkjente hønsehunden som en egen hunderase.
Matzen hevdet at danske hønsehunder ble sendt til Tyskland i 1885/1886, der man skulle benytte dem i konsoliseringsarbeider med korthåret vorstehhund. Denne opplysningen har imidlertid ikke latt seg verifisere.
I de senere år har rasen tatt seg sterkt opp i Danmark, takket være den populære TV-journalisten Poul Thomsens hønsehund Balder. Den ble rikskjendis gjennom sin stillferdige framferd under de danske TV-programmene Dus med dyrene og Julekalenderen. Det påstås imidlertid at spesialklubben i den senere tid har gjort forsøk med krysse inn en lettere fransk type, noe mange dansker har tatt ille opp.
