Beskrivelse
Vizsla er rektangulær, muskuløs og kraftfull hund med middels lang hals og tydelig anlagte skuldre. Hodet er fint utmeiselt og bæres stolt. V-formede middels lange hengende ører. Dyp og bred brystkasse, rett kort rygglinje og rett lendeparti med svakt rundet kryss. Kraftig benstamme med lange muskuløse bein. Halen er forholdsvis lavt ansatt og halvlang.
Hannhunder er normalt ca. 58-64 cm i skulderhøyde, tispene ca. 54-60 cm. Vekten ligger på ca. 25-32 kg hos hannene og 22-30 kg hos tispene.
Pelsen er rødgul ogmørk gylden i forskjellige nyanser. Ørene kan være noe mørkere, ellers jevn i fargen. En liten hvit bryst-/strupeflekk er tillatt (maks 5 cm), samt hvite tegninger på tærne.
Korhåret vizsla har en pelstype som føles grov og hard, men mer myk og silkeaktig behåring på hodet og ørene. Den har ikke underull.
Strihåret vizsla har en tett tilliggende, grov, tett og glansløs pelstype. Dekkpelsen er ca. 2-3 cm og har tett vannavstøtende underull. Noe kortere og mykere pels på nedre del av beina, under brystet og buken. Tydelige øyenbryn.
Vizslaen var tradisjonelt adelens jakthund i det gamle Ungarn, og den ble ofte brukt på fuglejakt med nett og jaktfalk. Men også på fuglejakt til lands og vanns, småviltjakt, jakt på hjortedyr og til sporing generelt. Også til villsvinjakt bruke man vizsla, gjerne i flokk.
I Norge brukes den brukt til både jakt og andre bruksorienterte oppgaver, i tillegg til å være en interessant familie- og utstillingshund. Det har ypperlig lukt og egner seg svært godt til søk og sporing, men den har ikke et bredt søk. Den holder seg alltid i nærheten, apporterer villig og er en god svømmer.
Rasen passer best for folk med erfaring. Den er sosial, lydhør og litt sta, men noe følsom for røff behandling. Vaktinstinktet er ikke særlig fremtredende. Den trenger mosjon, oppgaver og utfordringer for å trives. Den trenger en tydelig, men forståelsesfull og tålmodig leder.
Rasen trenger regelmessig mosjon og børsting, samt kontroll av ørene. Den korhårede varianten har har en hurtigere galopp enn den strihårede, som er mer tilpasset jakt på småvilt i ulendt terreng.
Flere beskrivelser av Ungarsk Vizsla Strihåret
Erfaringer og beskrivelser kan utfylle hovedteksten. Alle bidrag er kontrollert før publisering.
Les tilleggsbeskrivelsen Bidrag fra Rasehund.no
Den ungarske Vizsla Strihåret, også kjent som den ungarske langhårede vizslaen, er en mellomstor til stor hunderase som stammer fra Ungarn. Denne vakre rasen har en tett, strømlinjeformet kroppsbygning som gir den en utmerket utholdenhet og smidighet.
Pelsen på en ungarsk vizsla strihåret er kort, tett og skinnende, og kommer i en varm gyldenbrun farge. Noen hunder kan også ha hvite flekker på brystet eller på tærne. Som navnet antyder, kan noen individer av rasen ha lengre hår på ørene og bena, men ellers er pelsen jevn og lett å vedlikeholde.
Disse hundene er kjent for sin energi og intelligens, og de trives best når de får regelmessig mosjon og stimulering. De er glade i å løpe og leke utendørs, og elsker å være med sin menneskelige familie. På grunn av deres høye intelligens, er det viktig å gi dem mentale utfordringer og trening for å unngå at de blir kjedelige eller destruktive.
Den ungarske vizsla strihåret er en svært hengiven og lojal hunderase som gjør det godt som en familiehund. De er veldig tillitsfulle overfor sine eiere, og er generelt vennlige mot fremmede. Disse hundene kan også være flinke til å lære opp til å bli gode jakthunder, da de har en naturlig instinkt for å finne og hente bytte.
Alt i alt, er den ungarske vizsla strihåret en fantastisk hunderase for de som leter etter en aktiv, intelligent og kjærlig følgesvenn.
Rasens historie
Navnet «vizsla» har den etter et ungarsk verb som betyr «å søke», i betydningen av det å lete etter noe. Akkurat når rasen oppsto vet man ikke sikkert, men noen mener at det skjedde på 1500-tallet og at den er en etterkommer av de gamle madjarenes jakthunder (sloughi) og hunder som kom dit under de tyrkiske invasjonene på denne tiden. Også weimaraner og transsylvansk pointere sies å ha hatt betydning for rasens utvikling. Hunden, slik vi kjenner den i dag, så man først på begynnelsen av 1700-tallet.
I begynnelsen av 1900-tallet ble rasen nærmest utryddet. Etter første verdenskrig klarte man bare såvidt å skrape sammen nok hunder til å starte arbeidet med å bygge opp igjen rasen. På 1930-tallet ble også en strihåret variant avlet fram. Den var et resultat av den tradisjonelle korthårede typen og innblanding av strihåret vorstehhund.
Rasen fikk sin første standard i 1936 av FCI. Til Norge kom den ført på 1970-tallet, men den har aldri rukket å bli noen populær rase her.
